mandag 9. februar 2015

Drip-drap-surkle-risle-sprutt-sprett

Det har allerede begynt å smelte og dryppe, sprette og sprutte ute i hagen, noe så deilig! Krokusløkene jeg satte under den store furua, ved siden av låven på senhøsten, er på full fart opp. Det var tydeligvis et smart sted å sette noen løker, da det ser ut til å være første stedet som både is og snø forsvinner på i hagen. Resten av hagen har fortsatt et tykt lag med snø, så løkene som ble satt her, vil vel ikke synes før snøen er på retur. Men fortsetter det fine været, trenger jeg kanskje ikke vente så lenge? Det er jo nesten vårlig ute!

I tillegg til krokus har jeg også sett de første insektene i hagen. Litt usikker på hva det var. Så ut som mygg, men kan det være mulig? Uansett, aldri vær så glad for å se en sverm med insekter i mitt liv. Denne våren er etterlengtet. Lengter etter å jobbe i hagen og fortsette arbeidet fra i fjor sommer. Men også være ute mer og kunne nyte resultatet av alt arbeidet og den fine naturen rundt oss. Skogsturer er fint og flott, men topper helt klart ikke hagegleden!

Søte, små krokusskudd som titter frem fra den frosne bakken..

Helt utrolig at de vokser opp blant is og snø.. Et vakkert lite under.

I solveggen bak låven.. Det drypper og pisler fra takrenna. Til å bli rent våryr av!

En vakker vårdag, i februar.. Litt tidlig?

Gårsdagens nydelige kveldstemning.. Kveldsrødmen legger et tynt slør av rosa, over alt det hvite.

Fortsatt mye snø i hagen.. Den gamle brønnen titter så vidt frem og rosebuskene er godt pakket inn. Spørs om de ikke må få litt strie snart.

Gårsdagens flotte solnedgang.. En ting er i alle fall sikkert, jeg blir aldri lei av solnedgangen her på Roseland!

tirsdag 3. februar 2015

Blomstrende Hagetre

I min stadig søken etter aktuelle vekster til hagen, snublet jeg over denne skjønnheten av et tre, i det nyeste nummeret av Hagen For Alle. Etter litt ivrig googling på nettet, fant jeg litt mer informasjon om det. Treet bærer navnet Gulved på godt norsk, med det latinske navnet; Cladrastis Kentukea. Med en herdighetssone 3-4 og opprinnelse fra nordamerika, det vokser så langt nord som Ontario i Canada, så det burde det ikke by på noen problemer å få det til å trives i hagen min. Det liker seg aller best i full sol, det henger sikkert sammen med blomstringen. Men det passer egentlig veldig greit, siden vi ligger vestvendt til med sol hele dagen. Det kan nesten bli litt mye av det gode på varme sommerdager, så noen flere trær, som kaster skygger i hagen hadde vært deilig.

Treet blomstrer til rundt St.Hans, med velduftende, hvite klokkeaktige blomster, som henger i klaser ned fra grenene. Jeg leser at det kan bli opp til 15 meter høyt i vill tilstand, men sjelden mer enn 8-10 her hos oss. Med gressgrønne blader, som skifter farge på høsten. Til vakre sjatteringer i gult, gull og oransje. Det er en av tingene jeg elsker er med høsten, alle de vakre fargene. Så det er bare et bonus at treet er fint gjennom hele sesongen.

Jeg leser at den kan være litt vanskelig å få til å blomstre hver sommer her i Norge, på grunn av klimaet. Men når den er så vakker når den først blomstrer, får jeg heller tåle noen blomstringsfrie år inne i mellom. Men jeg leser at det kan ta mange år før treet blomstrer, hvis man starter med frø, eller liten plante. Det hadde nok absolutt vært best å fått tak i et tre med litt størrelse på, så vi slipper å vente 25 år før det skjer noe. Som en av de jeg leste om måtte, rettere sagt foreldrene hans. Jeg tenkte jeg skulle høre med Rustad plantesenteret i Askim til våren, om det er noe de kan få tak i. 

Kanskje det er noen av dere, som har erfaring med dette treet? Evt hvor jeg kan få tak i det? Om du har noen råd, er jeg er takknemlig for all informasjon jeg kan få.



Noe så flott.. *Sukk* Til og med mannen min syntes denne var fin. Må ha!

Bilde av et litt yngre tre, men fortsatt vakkert..

Vakre blomsterranker med hvite, klokkeaktige blomster..



(Bildene er lånt fra nettet, pictures borrowed online)

mandag 2. februar 2015

Bilder og Minner

Etter det første innlegget mitt på bloggen her i går, fikk jeg ånden over meg til å rote litt rundt i gamle bilder. Egentlig på leting etter de første hagebildene og det arbeidet vi la ned første sommeren. Men det tok ikke lang tid, før jeg klikket meg gjennom hundrevis av bilder fra den høsten vi overtok småbruket og hele flytteprosessen. Jeg har alltid vært glad i å ta bilder og gjerne mange i samme slengen. Mobilkameraet har ikke akkurat gjort dette noe bedre. Før digitalkameraet, da alt jeg hadde var en svær murstein av et analogt kamera. Som ironisk nok var et kompaktkamera, stort nok til å kunne drepe med. Da ble disse samvittighetsfullt fremkalt og satt inn i album, med tilhørende tekst. Synd å si, men nå ender de som regel opp på harddisken, uten noen som helst sortering. Noen få på facebook og andre sosiale kanaler. For å holde familie og venner, som bor langt borte oppdatert på livet vårt. Jeg må innrømme at jeg savner det å ha et album til de. Jeg vet jeg kan få laget bildebøker og andre fancy saker av minnene, men det har bare blitt ved tanken til nå. Kanskje fordi jeg alltid har likt fotoalbumet, med de fysiske bildene. Til å ta og føle på. Eller rettere sagt, for Guds skyld. IKKE ta eller rør på de!! Da blir de nemlig full av fett- og fingermerker. Tilsmusset og til slutt ødelagt. Kanskje det er det jeg liker ved de. De er forgengelige og tæres av tidens tann. Akkurat som oss.

Tiden går, det er i alle fall helt sikkert.. Jeg husker det som det var i går, samtidig som det føles veldig lenge siden. Kanskje det er sånn det er å bli gammel?

I mangel av noe bedre album og også litt av tanken med I Bestemors Hage, deler jeg en del av bildene, arbeidet, livet og opplevelsene fra Roseland. Helt fra den spede begynnelse, til nå og utviklingen fremover. Bildene vil komme litt spredt, mellom hagesnadder, drømmer og andre godsaker. Merket med årstallet, for å ha litt system i sakene.

En strålende vakker sommerdag og den aller første dagen vår etter overtakelsen av småbruket.. Wow, for en velkomst!

Utsikten som vi forelsket oss i ved første blikk.. Den pill råtne sandkassa til venstre, som elgen tråkket gjennom første vinteren, måtte vike sist sommer. Men veldig glad den var der. Sanden kom godt til nytte i diverse bed og buskplanting.

Elsklingene mine <3 Bessy er fortsatt bebis og bare noen måneder her..

Det var sent på høsten og hagen hadde gått i dvale for vinteren. Det var ikke lett å danne seg noe inntrykk, av hvordan den ville se ut på sommeren. Alt vi hadde var noen vage minner, fra visningen tidligere på høsten.. I bakgrunnen står den gamle, gode Volvo 240'n vår, som fungerte som flyttebil. Helt utrolig hvor mye man får inn i en av disse!

En pustepause fra kjøreturene og flyttingen.

En som er glad for å flytte på landet

Solen strekker sine varme stråler over gressplenen.. Eller fotballbanen, som jeg kalte den. Den omtrent roper etter noen blomster og busker.

Den første tiden bodde vi fortsatt i byen og var bare ute i helgene. Vi sov på luftmadrass, som ble kald som fy i det kalde soverommet, uten noen ordentlig oppvarming. Før vi fikk satt inn noen ovn, var det så ille at jeg måtte sove med klærne på..

Et lite flytteberg, skapet og alle klærne skal på plass. I bakgrunnen skimtes den gamle rundovnen vi fikk satt inn..

Bessy hjelper til med flytteeskene

søndag 1. februar 2015

Vårdrømmer

Ute laver snøen ned og vi er akkurat kommet over i februar måned.. Når jeg titter ut av vinduet, møtes jeg av et vakkert vinterlandskap, med snøtunge trær, snøkledde sletter, åser og heier, så langt øyet ser. Badet i et nydelig vinterlys, i lyse pastellfarger. Som tatt fra et postkort. Dette forhindrer ikke at hjernen min allerede har begynt å kverne, på jakt etter hageideer og inspirasjon. Det var rett før nyttår at jeg begynte å tenke i de baner. Kanskje det var starten på det nye året, jula som var lagt bak oss og de altoppslukende forberedelsene som følger med. Eller kanskje bare kroppen som kjenner at vi går mot lysere tider. 

Med en totalt snøkledd hage og stivfrossen bakke, er jeg i planleggingsmodus. Fra kroken min i sofaen, med pleddet godt pakket rundt meg og kaffekoppen i hånda. Blar jeg gjennom nye og gamle hageblader, hageblogger, pinterest, instagram, planteutsalg og bilder av de vakreste hager på nettet. Søker opp nye, potensielle planter og vekster, som til slutt kanskje finner veien inn i hagen vår. Jeg kroer tærne og kjenner en yr glede bygge seg opp, inne i meg. Med tanken på våren som er like rundt hjørnet. Åh, som jeg savner å kunne tusle barbeint ut på morgenen, i det duggvåte gresset. Snuse inn de søte, friske blomsterduftene, kjenne varmen fra solstrålene i ansiktet og småfuglenes glade triller. Sette meg på benken, med utsikten over vannet og en kopp nytraktet kaffe. Og høre den intense summingen fra alle insektene rundt meg, liv i hver busk og hvert kratt. DET er livet!